Trivselslederprogrammet

trivselslogo

Trivselsprogrammets mål er å:

● fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene

● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner

● redusere konflikter blant elever

● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt

Dette er et program for økt aktivitet og trivsel i fri­minuttene, der 5.-7.-klassinger velges som trivselsledere. Hovedmålet er å tilby flere og mer varierte aktiviteter, slik at både yngre og eldre elever finner noe spennende å gjøre. Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing. Det er skolens håp og overbevisning at når frimi­nuttene blir morsommere og mer meningsfylte, vil skole­dagen som helhet oppleves som mer lystbetont. Vårt mål er at alle elever skal glede seg til å gå på skolen – hver dag.

 

trivsel


Hvem blir trivselsleder?
Det er ingen rettighet å bli trivselsleder, dette er et oppdrag elevene får utfra personlig egnethet.
På 5.-7. trinn holdes det nominasjonsvalg av trivselsledere to ganger i året. Elevene stemmer anonymt på de i klassen som de mener er vennlige og respektfulle mot andre, og som aldri mobber. Resultatet fra valget skal aldri presenteres for elevene, det er kun til bruk for læreren. Læreren følger hovedsakelig resultatene fra valget, men har i visse tilfeller rett til å overstyre elevenes nominasjon. Hvis klassen nominerer elever som læreren mener er involvert i mobbing eller utfrysning, skal læreren utsette elevens kandidatur til neste valgperiode. Dette gjelder for eksempel «negativt populære» elever som har nok venner i klassen til å bli valgt, men som holder enkeltelever utenfor leken.

Ansvarsområde
Trivselslederne har et særskilt ansvar for å ta kontakt med elever som går alene. De har også et spesielt ansvar for å skape trygghet for de yngste elev­ene. Under nominasjonen av trivselsledere blir derfor elevene bedt om å legge hovedvekt på at kandidaten er vennlig og respektfull mot alle andre. En elev som får nok stemmer fra de andre elevene, kan allikevel bli oppfattet av skolens ledelse som ikke vennlig og respektfull mot alle andre. For eksempel kan eleven være ekskluderende mot enkeltelever. Tvil hos skoleledelsen vil føre til at kandidaten må utsette sitt kandidatur til senere.

trivsel


Aktivitet i skolehverdagen 
I begynnelsen av valgperioden blir alle nye trivselslederne sendt på leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et variert utvalg leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet, og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull. I storefriminuttet bærer trivselsledere ut utsyr til områder som er avsatt til ulike aktiviteter og leker. Med synlige trivselsledervester setter de igang leken, og passer på at alle som vil, får være med. Trivselslederne leder leken, men de er også med og leker selv. De passer på at alle følger reglene, og er greie med hverandre. De evaluerer aktivitetene og lekene på jevnlige møter.


Kulturell opplæring
Det er ønskelig at trivselslederne lærer seg å bruke, og samtidig støtte opp om, kulturelle aktiviteter i nærmiljøet. Opplevelsene skal samtidig gi dem inspirasjon til å organisere leker på sin skole. Alle trivselslederne får derfor et kulturkort som gir gratis adgang til, eller rabatt på f.eks. fotballkamper, hockeymatcher, bowling, svømmehaller, dansekurs m.m. over hele Norge.


Hvorfor satse på økt aktivitet i friminuttene?
Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte (Høringsnotat om fysisk aktivitet, Utdanningsdirektoratet). Å få flere barn med i leken er et viktig aspekt i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø hvor unge skal kunne bygge vennskapsrelasjoner med jevnaldrende. (Nordahl m.fl. 2009). Samtidig vet man at det å ha venner beskytter mot mobbing (Roland 2007, m fl.) og andre psykiske belastninger, som for eksempel ensomhet. Fysisk aktivitet vurderes også som viktig for å fremme konsentrasjon og læring (HEMIL-senteret 2008).

 

Mer informasjon om trivselsprogrammet finner du på www.trivselsleder.no.