Vurdering for læring (VFL)

VFL-logo

Vurdering for læring på Refstad skole  
 
De siste årene har mange sett at skolen i Norge er i stadig endring. Fokus skifter og flere og flere tema skal innpasses i skolens rammer. Som en reaksjon på dette har vi fått de nye læreplanene for fag i Kunnskapsløftet. Målet med de nye læringsplanene er å øke læringstrykket i skolen slik at elevene blir i stand til å møte fremtidens krav til kompetanse.

På Refstad skole er vi opptatt av å legge til rette for at den enkelte elev får utnyttet sitt potensial i størst mulig grad. Vi vil at Refstad skole skal være en sterk bidragsyter til å åpne fremtidsdøren for elevene.

For å få til dette er vi alle avhengig av et best mulig skole-hjemsamarbeid. Dette er helt avgjørende for elevens trygghet og trivsel. Hjemmet har en privat relasjon til eleven, mens skolen har en profesjonell. Dette krever gjensidig forståelse og respekt for hverandres roller. Et godt samarbeid forutsetter at informasjon som angår elevens læringssituasjon utveksles.

Med innføringen av kunnskapsløftet har det blitt innført en del nye begreper og et litt annet fokus i læringsarbeidet til elevene. Vi vil her prøve å redegjøre for noen av de nye begrepene og hvordan vi på Refstad skole tenker oss dette arbeidet videre.

På Refstad skole er vi gjennomgående opptatt av at elevene skal oppleve mestring som bidrar til at eleven oppnår en høyest mulig kompetanse ut i fra individuelle muligheter.

Dersom man skal lykkes med å bruke elevvurdering til å øke elevenes læring, er det flere forutsetninger som må være oppfylt. Det viktigste er at elevene kjenner til de målene de blir vurdert etter.

På Refstad skole skal all undervisning ha et mål som skal være kjent for elevene. 

Målene til Refstad skole blir kommunisert gjennom ukebrev/planer, årsplaner og på foreldremøter.

Gjennom utviklingssamtaler og skjema for skriftlig vurdering i basisfagene (norsk, matematikk, engelsk og naturfag), redegjøres det for den enkelte elevs individuelle mål og måloppnåelse.

I tillegg til å kjenne målene må elevene også vite hva som blir vektlagt i vurderingen slik at de kan nyttiggjøre seg denne informasjonen til å oppnå en høyere måloppnåelse. Det vil i tilknytning til dette bli utarbeidet av læreren, eller i samarbeid med elever, et sett av vurderingskriterier (kjennetegn) på hva som vektlegges for å nå målet i størst mulig grad.

Vurderingskriterier kan defineres som det vi bestemmer at det skal legges vekt på når elevenes prestasjoner skal vurderes. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som er viktig. De nye læreplanmålene i Kunnskapsløftet er utformet som kompetansemål. Med dette menes den kompetansen elevene skal ha oppnådd ved bestemte stoppunkter i læreplanen. På barnetrinnet er disse stoppunktene definert etter 4. og 7. trinn, og for noen fags vedkommende etter 2. trinn. (se www.udir.no) Kompetansemålene på disse trinnene må brytes ned, både for det enkelte trinn i opplæringen og for alt læringsarbeid. 

Ved de nye forskriftene for elevvurdering (http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-003.html) har elevene rett og plikt til å være med på å vurdere sitt eget arbeid. I tillegg til å være nedfelt i forskriftene, er dette også et punkt som finner støtte i forskning. Veldig mange forskere finner resultater som tydelig viser at elevmedvirkning fører til bedre læring. Elevene må gis anledning til å utvikle et begrepsapparat og en forståelse for hva det vil si å vurdere eget, og også andres, arbeid på en konstruktiv måte.

Dette er en prosess vi på Refstad skole har tatt tak i og vil integrere i en større og større sammenheng i undervisningen. 

Alle elever har ulike forutsetninger for å nå kompetansemålene i fagene. Med dette som utgangspunkt legger vi på Refstad skole til rette for tilpasset opplæring for den enkelte elev gjennom ulike former for organisering av skoledagen. På trinnet organiseres elevene i fleksible mestringsgrupper av varierende størrelse noen timer pr. uke. Målet med dette er å gi elevene en best mulig faglig tilpasset undervisning. Sammensetningen av disse gruppene er fleksibel slik at enhver elev skal få plass i en gruppe hvor undervisningsnivået er på dennes mestringsnivå med god mulighet for faglig vekst. Elevene deles i grupper på bakgrunn av kartlegging og annen dokumentasjon av læringsutbyttet. Med fleksible mestringsgrupper ønsker vi å tilrettelegge for å styrke elevenes opplevelse av mestring og å tilpasse opplæringen til elevenes utgangspunkt. Fleksible mestringsgrupper er fleksible ved at man ikke er låst til et nivå, men at gruppene vil variere avhengig av fag og tema. Gruppene blir vurdert fortløpende.

Gjennom forskjellig type organisering og et sterkt fokus på VFL der eleven er i sentrum for all virksomhet, mener vi på Refstad skole at vi legger et godt grunnlag for at den enkelte elev skal utvikle seg på en optimal måte i forhold til sine forutsetninger.

Vurdering er en kontinuerlig prosess. Vi praktiserer, evaluerer, reflekterer og endrer. Vi forbedrer oss og lærer fortløpende. Hele tiden er det elevenes utvikling og læringsutbytte som står i fokus.